En oppdatert versjon av Paul Isakson sin presentasjon "What's next in marketing + advertising"
En oppdatert (se tidligere versjon her) og god gjennomgang av hva sosiale medier er og hvorfor man bør ha et bevist og aktivit forhold til disse.
God kundehåndtering er ikke hverdagkost, og derfor synes jeg det er på sin plass å nevne når noen evner å levere over forventning. For en tid tilbake var jeg innom FotoVideo for å kjøpe meg et nytt filter. Selve håndteringen av meg som kunde i butikken er ikke det som gjør at jeg ble mest imponert, men det som skjedde når jeg skulle betale. 
Ekspeditøren spurte om jeg hadde handlet hos de tidligere, noe jeg ikke hadde. Hun la deretter inn basic info om meg i systemet og når det var gjort fikk jeg beskjed om at hun hadde laget en profil til meg på www.fotovideo.no og at kvittering på kjøpet var lagt ut på "MinSide".
Da jeg sjekket mailen min senere samme dag hadde jeg fått både mail med info om profilen min som var opprettet på nett samt egen mail om kvittering på kjøpet. Noen dager senere fikk jeg nok en mail med spørsmål om jeg kunne delta i en undersøkelse om hvordan jeg opplevde mitt første besøk i butikken. Noe jeg selvfølgelig gjorde.
Skulle bare mangle tenker du kanskje, og ja egentlig skulle det bare mangle, men poenget mitt er at det er ytterst få som faktisk tar seg bryet å gjøre disse små grepene. (eller har systemer som ikke takler det)
Det jeg sitter igjen med etter å ha handlet hos FotoVideo er;
1) De gjør det lett for meg å velge FotoVideo igjen uavhengig om det passer å handle på nett eller butikk fordi nettbutikk og butikk er integrert på en smart måte
2) Jeg opplever at de er opptatt av meg som kunde og ikke kanalene (hvor jeg handler)
3) De viser at de bryr seg om mine tilbakemeldinger ved å sende meg en undersøkelse om hvordan jeg opplevde min første handel
Det FotoVideo oppnår med dette i mitt tilfelle er at jeg sitter igjen med en følelse av er at jeg er viktig for de, og at de vil ha meg tilbake som kunde. Noe som igjen har bidratt til at jeg kun noen uker etter har anbefalt butikken til mer enn 5 andre potensielle kunder. I tillegg sitter jeg her å skriver dette innlegget som kanskje leses av 10-50 andre potensielle kunder av FotoVideo, og hvis noen av dere som leser dette liker det så sprer det seg kanskje videre til enda flere.
Så enkelt, men allikevel så vanskelig, så derfor kudos til FotoVideo som har tatt disse små grepene og satt det i et system.
FotoVideo har etter min mening fortsatt mye å gå på når det gjelder opplevelsen de tilbyr når jeg logger meg inn på "MinSide". Men det får bli en annen historie.
Har du noen tilsvarende eksempler på god kundehåndtering?
"Remember why you’re advertising… You are not advertising for clicks… What you’re advertising for is to sell me stuff or change perception, and that’s what we need to be measuring against."
Display annonsering på internett (eller bannerannonsering om du vil) øker salg og merkevareinnvolvering. Online forbrukere som har blitt eksponert for display annonser er opptil 50% mer involvert med merkevaren og bruker 10% flere penger på nettet i følge en undersøkelse fra Online Publishers Association. Undersøkelsen er gjennomført av comScore Inc.
Noen av de viktigste funnene oppsummert er;
Universal McCann Wave4 inkluderer nå også tallunderlag fra Norge.
Jason Jones (The Daily Show) visits the the New York Times' offices to find out why the last of a dying breed prefers aged news to real news.
| The Daily Show With Jon Stewart | Mon - Thurs 11p / 10c | |||
| End Times | ||||
| ||||
Twitterangst er det man får når man har vært borte fra Twitter en dag eller to, og altså ikke har twitret. Man er redd omverden rundt tror man er tatt av dage - enten i fysisk betydning, eller mentalt. Sistnevnte (mentalt tatt av dage) er å anse som den værste form for Twitterangst. Knyttes tett opptil Sosial angst.
Typiske kjennetegn på Twitterangst:
- du begynner uhemmet å re-twitre flere dager gamle tweets
- du bruker halve arbeidsdagen på å formulere èn tweet
- du kaldsvetter så mye i hendene at tastaturet glipper (dette er da noe av grunnen til at det tar en halv arbeidsdag å formulere tweet'en)
- når du omsider har fått postet en re-tweet, angrer du og får hetta. Nå har du beveget deg over til det man kan kaller Panikkangst.
Det er lite å gjøre, annet enn å ta en pause fra Twitter å glemme det hele. Verdt å ha i bakhodet er at det er ingen grunn til å ha Twitterangst.
Twitterangst skildret av Edcard Munch
Den norske maleren Edvard Munch har skildret twitterangst i sitt berømte bilde Skrik. Han sier: «Jeg gik bortover veien med to followers – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine followers gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen (tastaturet)».
At det snakkes om varer og tjenester på internett er ikke noe overraskende. Med utbredelsen av blogger, facebook, twitter og andre sosiale medier de senere år har terskelen for å dele informasjon blitt vesentlig lavere.
Mens man tidligere kunne belage seg på at en negativ kunde fortalte om sin erfaring til 10 andre, må man nå belage seg på at flere hundre får vite om den negative opplevelsen i dag. 
BI-professor Tor W. Andreassen har lyttet til kundenes vareprat, og identifisert 15 samtaletemaer som jeg synes viser godt hvorfor det er viktig for bedrifter å ha et aktivt forhold til vareprat på nett.
En ting er sikkert. Kundene snakker om varen de kjøper eller vurderer enten du vil det eller ei. Dersom man som bedrift ikke er tilstede der varepraten skjer taper man konkurransekraft og bli lett offer for missfornøyde kunder som gjennom dagens teknologi evner å spre sitt budskap til mange andre.
Derfor bør en hver norsk bedrift i dag ha en strategi for hvordan de best kan lytte, lære, åpne for dialog, og sist men ikke minst, hvordan de konkret skal handle. Forstår du dine kunder bedre enn konkurrentene dine, er sjansen stor for at du blir valgt og snakket positivt om. Se mer på forskning.no
Hvem mener du er best og dårligst på å håndtere vareprat på nett i Norge?
Etter flere gode år opplever også nettavisene finanskrisen i tillegg til økt konkurranse fra blant annet søkemotormarkedsføringen. Det kuttes kostnader i de aller fleste mediehus og ressurser som jobber med forretningsutvikling må nok belage seg på å få vesentlig færre midler å rutte med fremover. Dessverre får en vel si, for er det noe norske nettaviser trenger i dagens marked så er det nytenking og innovasjon.
Hvorfor fremstår alle norske nettaviser like?
Ser man på de store nettavisene i Norge i dag så fremstår de overraskende like hva angår måten innholdet presenteres på, funksjonalitet, design m.m. Det er ingen som i vesentlig grad skiller seg ut i mengden eller gir meg noe ekstra. Det blir mer og mer tabloid og det virker som om man gjennom større fonter og større bilder prøver å rope høyest mulig for å få leserens oppmerksomhet. På noen nettaviser er det etter min vurdering gått så langt at jeg rett og slett ikke orker å besøke sidene lengre. Denne mangelen på differensiering gjør at mitt valg av nettavis blir veldig tilfeldig. Og når jeg prøver å rasjonalisere hvorfor jeg velger den/de nettavisene jeg gjør, så kan jeg som regel ikke gi det en annen forklaring enn gammel vane. Hvis dette stemmer for flere enn meg bør det både være et varsko til nettavisene, men også en unik mulighet for å gjøre noe som faktisk gjør at man skiller seg ut i mengden og blir en foretrukket nettavis.
Hvorfor er det egentlig slik?
Jeg tror dette skyldes flere forhold, men først og fremst det faktum at nettavisene i mange år har hatt svært gode tider og glemt litt bort behovet for å videreutvikle seg og tenkte nytt. Annonseinntektene har vært gode, antall lesere har vokst i rekordfart, og da er det kanskje ikke varsko det første man roper. Hvorfor endre på en forretningsmodell som funker? Kan det være at gamle tankesett fortsatt preger måten mediehusene drives på? At det fortsatt er det å ha den hotteste saken, først på lufta, i størst mulig fonter og med mest mulig avslørende bilder som er den viktigste driveren for nettavisene? Kanskje det?
Uansett grunn er det faktisk slik i de aller fleste bransjer at man gjennom merkevaren/nettsiden prøver å differensiere seg, ikke bare på innhold, men også på funksjonalitet og design. Hvorfor? Jo for å fremstå som unik hos forbruker, tydelig differensiere seg fra konkurrenten, og gi forbruker en god grunn til å foretrekke din merkevare og ditt nettsted. Kan det tenkes at det ligger et uutnyttet potensiale også for nettavisene her?
Mange muligheter for norske nettaviser
Man skal ikke lete lenge før man finner gode eksempler på nettaviser og andre nyhetsformidlere som har helt andre måter å formidle innholdet på, eller som har tatt i bruk funksjonalitet som gjør min brukeropplevelse vesentlig bedre enn det de fleste norske nettaviser kan tilby meg. Eller for den saks skyld bruk av design som en viktig del av brukeropplevelsen man tilbyr sine lesere.
washingtonpost.com er et eksempel på en nettavis som presenterer nyhetene på en visuelt helt annen måte enn det f.eks. VG.no eller Dagbladet.no gjør det. Her er antall bilder til redaksjonelt innhold redusert vesentlig sammenlignet med norske nettaviser, noe som gir en klar prioritering av sakene og gjør det etter min vurdering enklere å scanne nyhetsbilde. Siden fremstår ryddig og ren og den oppleves som tiltalende og rolig. I tillegg er antall annonser redusert til et minimum gjennom en hovedannonsør som får all min oppmerksomhet (og sikkert en respons deretter).
bbc.co.uk er et annet eksempel, som viser hvordan man med dagens teknologiske muligheter enkelt kan differensiere seg. Og ikke minst gi noe til meg som bruker, som vil gi meg en fordel. BBC sin nettside er modulbasert og gjør det mulig for meg som leser å både 1) Flytte og prioritere innholdet etter mine ønsker og behov på kategori nivå og 2) Innen for hver modul kan jeg videre definere type innhold jeg ønsker vist. F.eks. kan jeg bestemme at "Sport" modulen kun skal vise golf og fotball. 
Gi meg en grunn til å velge annerledes
For min egen del er jeg i alle fall overbevist om at den dagen en norsk nettavis kan tilby en tjeneste ala det BBC.co.uk gjør så vil jeg starte å bruke denne fremfor dagens norske nettaviser (så fremt innholdet er der da), og det tror jeg flere med meg vil gjøre.
En annen side ved en slik måte å bygge opp og presentere innholdet på er muligheten for å tilpasse annonsebudskapet etter ulike brukerprofiler. Noe som bør kunne gi mer relevant reklame som igjen gir bedre respons for annonsørene og som også bidrar til at reklame i større grad oppleves som nyttig innhold fordi det er relevant for meg som leser.
Hvor lojal er du mot en bestemt nettavis?
Hva mener du norske nettaviser kan og bør gjøre?
I følge ferske tall fra MIO faller trykte medier kraftig mens Tv og internett greier seg langt bedre. - Krisen forsterker paradigmeskiftet blant annonsørene i mediemarkedet, sier MIO-leder Arne-Inge Christophersen.
Kilde: MIO
Nedgangen i reklamemarkedet er fortsatt stor, men ikke så stor som den var etter årets to første måneder. Totalt er fallet på 10,5 prosent etter årets tre første måneder.
Dagspresse den store taperen
Samtlige kanaler har tilbakegang fra samme periode i 2008. Verst går det ut over kino med en tilbakegang på hele 37,5 prosent. Den store taperen er dog dagspresse med en tilbakegang på hele 18 prosent (utgjør ca 100 mill i tap på tre måneder). Men det er ikke bare dagspresse som sliter på papir. Både ukepresse (-23,1%) og fagpresse (-21,0%) merker det tøffe markedet. Totalt estimeres tapet på papirmediene til å stå for 126 millioner av totalt 200 millioner i tap etter årets tre første måneder.
Tv og internett rir av stormen
De mediekanalene som ser ut til å greie seg best er Tv med en tilbakegang på 2,5 prosent og internett med en tilbakegang på 5 prosent. Begge disse kanalene greier seg bedre enn totalmarkedet. Les hele saken på kampanje.com
En oppdatert oversikt pr. 19.04.09 fra O'Reilly som viser demografiske trender på facebook brutt ned på region og landnivå. Siden forrige tilsvarende rapport ble laget 5. mars er antall facebook brukere økt med 20 millioner og er nå på ca 200 millioner brukere. Av disse er 51% kvinner og 45% menn.
Har du ikke fått med deg Fiat eco:Drive enda er den definitivt verdt ett besøk. eco:Drive er en applikasjon du laster ned fra nett og som hjelper deg som Fiat-eier å redusere drivstoff forbruket, CO2 utslippet og ikke minst du sparer penger. Lurer du på hva du kan gjøre for å gi dine kunder nytte- og merverdi er dette etter min mening et av de bedre tjenestene å hente inspirasjon fra. 
Hvordan funker det?
Man laster ned eco:Drive applikasjonen fra Fiat sine nettsider. En USB stick settes i "BLUE&ME" inngangen i din Fiat. Alle data fra din kjøretur registreres på USB'en. Vel hjemme igjen laster du enkelt data inn i applikasjonen på din PC og vips får du analysert din kjørerstil og basert på dette gis du en "eco-index" verdi. Løsningen gir videre tips om hvordan du kan spare drivstoff, miljøet og penger basert på din unike kjørestil. Som bruker av tjenesten blir du også en del av Fiat ECOVILLE community.
Kanskje jeg skal bytte til en Fiat? Sannsynligheten for at jeg nettopp gjør det ble for min del betydelig større etter å ha sett eco:Drive applikasjonen. Fiat eco:Drive er også et godt eksempel på det John V. Willshire tar opp i presentasjonen "Do something for people"
Det finnes i dag ingen offisielle og oppdaterte tall på antall brukere av Twitter i Norge. Det kan du bli med å påvirke nå. Er du på twitter kan du ved å følge @NorskeBrukere bidra til å gi et estimat på antall aktive brukere i Norge. Nye tall estimerer ca 20 mill unike brukere av Twitter worldwide.
Mer enn 5 millioner nye brukere siste 2 mnd.
I følge comscore.com rundet Twitter 10 millioner brukere på verdensbasis i februar 2009 og det rapporteres at økningen i unike brukere er på nærmere 1000 prosent siste året. Bare siden årsskifte hevdes det at antall brukere har økt med mer enn 5 millioner brukere. 
Majoritet av twitter brukerne er 35 år eller eldre
I følge Alexei Oreskovic reporter i Reuters er twitter brukeren vesentlig eldre enn hva tilfellet er for facebook. I USA er 10 prosent av brukerne i aldersgruppen 55-64 år, nesten samme andel som gruppen 18-24 år med 10,6 prosent.
Lurer du på hvor mange tweets (meldinger) det sendes på Twitter finner du en live oppdatering her..
PS! TechCrunch.com melder i dag om 9,8 mill unike brukere av Twitter i USA (økning på 131 prosent fra februar 09), hvis veksten er like stor worldwide er det ca 20 mill unike brukere av Twitter ved utgangen av mars 2009.
Tar partiene det for gitt at velgerne vet hva partiene faktisk står for? Mange velgere har nok helt andre prioriteringer enn å lese partiprogram, men bruker likevel stemmeretten. Partienes nettsteder bærer preg av at disse velgerne blir oversett.
Les hele artikkelen og følg debatten på Valgpanelet.no
Halogens eksperter på brukeropplevelser har tidligere i år gjennomført en undersøkelse av nettbutikkene; Komplett, Kondomeriet, Elkjøp, G-sport, Ellos, Norli, Bokkilden, Haugen bok, XXL og Emoda. Hovedfunnene finner du her. 
Hovedfunnene i undersøkelsen er at nettbutikkene er jevnt over gode på grunnleggende elementer ved det å drive netthandel. Alle scorer bra på trygghet i kjøpsprosessen og oppleves som troverdige. Produktene presenteres jevnt over bra i form av tekst og bilder, men kunne godt vært løftet med mer medierikt innhold så som video. Samtlige nettbutikker mangler innhold som beriker kjøpsopplevelsen i form av ekspertuttalelser og produktomtaler.
Butikkene er generelt sett dårlige på bruker involvering og ingen av butikkene promoterer mulighet for å kjøpe på nett og hente i butikk, en tjeneste som har vist seg å være en suksess for mange bedrifter i USA.
Intersport har nylig lansert nettsiden ClubIntersport.no i samarbeid med DDB Oslo og Soulpolice. Målet med nettkampanjen er i følge Intersport, 1) Bygge Intersport som merkevare og ta eierskap til ordet "MÅL". 2) Skape interesse rundt realisering av mål i media. 3) Datafangst for mer taktisk og skreddersydd annonsering. Målgruppen for kampanjen er definert til den aktive delen av befolkningen og kampanjeperioden er satt til 2009.
Det er alltid interessant når nye bransjer/aktører tar i bruk nettkanalen på nye måter. Sportskjedene i Norge har historisk hatt mye fokus på salgsutløsende kommunikasjon og når Intersport nå velger å bruke nettkanalen mer konseptuelt var forventningene min definitivt tilstede.
Slik er tjenesten lagt opp:
Førsteinntrykket av Clubintersport.no er definitivt bra, en stemningsskapende introduksjon med enkle og rene animasjoner i kombinasjon med musikk skaper en forventning som leder ut i spørsmålet ”Hva er ditt mål?” (intro funker bra første gang, men litt irriterende når man kommer tilbake flere ganger).
Vel inne på hovedsiden blir man bedt om å velge fylket fra en scrollbar og tas videre. Fylket man har valgt legger seg som hovedelement på siden bak en tekst boks som ønsker deg velkommen og promoterer premien som er et målstipend (utstyr og coaching) på inntil kr 50.000,- samt link til registrering/logg inn.
Selve registreringen består av 3 steg. I steg 1 registrerer man personinformasjon og evt. tilhørighet til en Intersport butikk. I steg 2 beskriver man sitt mål og laster opp bilder av seg selv. I steg 3 plasserer man seg selv på kartet ved hjelp av markøren.
Tilbake på hovedsiden kan man klikke seg rundt i kartet og se hvem andre som har lagt inn mål i nærheten av der du bor og hvilke mål de har lagt inn. I tillegg kan man lese mer om de fire vinnerne som så langt har vunnet et målstipend. Det ligger også oversikt over hvor mange Club medlemmer som er registrert og antall mål som finnes i basen og man kan velge å dele siden på facebook.
Er dette nok?
Utgangspunktet og målene som er satt for tjenesten synes jeg er veldig spennende, men tjenesten/siden fremstår veldig "tynn" på innholdssiden. Spørsmålet jeg stiller meg er om dette er spennende nok til at målgruppen vil engasjere seg i merkevaren Intersport på en måte som gir positive effekter for både bruker og Intersport.
Manglende involvering?
Hvorfor har ikke Intersport i større grad lagt opp til involvering av Club medlemmene, ansatte, fagspesialister og idrettsutøvere? Konseptet er etter min vurdering skapt for nettopp dette. Tenk hvis jeg kunne registrere alle mine aktiviteter direkte i tjenesten, få oversikt over andre som har samme type mål som meg, se hva de gjør av trening for å nå sitt mål, fått tips og råd direkte på siden, diskutert med andre, kanskje en motivasjonsmelding fra ansatte i Intersport butikken min når jeg nådde mine delmål etc.
Gjennom en slik fokus kunne Intersport ikke bare tatt eierskap til ”Mål” men til alt som leder frem til målet - Intersport hjelper deg å nå ditt mål og Clubintersport.no er plattformen som legger til rette for det!
Forventer vi mer enn dette?
Er Clubintersport.no konseptet et godt grunnlag for å innfri forventningene fra målgruppen?
Vurder selv på Clubintersport.no
Social Radar Top 50 Social Brands viser hvilke merkevarer det ble snakket mest om i mars, på nettet inkludert blogg innlegg, nyhets feeds, forum, sosiale nettverk og Tweets.
Les mer om Social Radar Top 50 her..
At finanskrisen har satt en støkker i reklamemarkedet i Norge er det liten tvil om. Med en nedgang på hele 15,7 prosent i det totale reklamemarkedet ved utgangen av februar, er det mange aktører som har fått merket nedgangen på kroppen, ikke minst de trykte mediene med fagpresse, magasiner og aviser i spissen. 
Kilde: DN/MiO
Men finanskrisen har også gått hardt utover internett- annonseringen med en nedgang på hele 19,6 prosent de to første månedene i år. At internett skulle falle så mye var jeg noe overrasket over og i alle fall nedgangen i merkevareannonsering på nett. Kanskje svaret er å finne i en artikkel om reklameinvesteringer i dagens papirutgave av Dagens Næringsliv (06.04.) Der står det blant annet;
"Tall fra analysebyrået Nielsen viser at nedgangen i merkevareannonser i første rekke skyldes mindre reklame for konjunkturutsatte produkter/tjenester så som bil, finanstjenester og reise. Mens det er mer reklame for blant annet dagligvare, legemidler og hygieneprodukter."
Kilde: DN/Nielsen
Ser på man hvilke bransjer som øker reklameinvesteringene og hvilke bransjer som reduserer reklameinvesteringene, er det nærliggende å tro at mye av nedgangen internettkanalen har fått rett og slett skyldes at det er de bransjene som tradisjonelt har vært sterkest på nett (reise, bil og finans) som reduserer reklameinvesteringene sine mest.
Tilsvarende er de bransjene som øker reklameinvesteringene sine typiske TV-reklame kjøpere noe som bidrar til at nedgangen for TV-reklame så langt i år er betydelig mindre enn for de andre mediene.
At norske reklamekjøpere i nedgangstider også er mindre risikovillige hva angår testing av nye medier bidrar etter min mening ytterligere til at nettkanalen ikke får det naturlige tilsiget av nye reklamekjøpere som har preget tiden før finanskrisen slo til for fult.
Ville internettkanalen hatt en økning fra 2008 hvis reise, bil og finans ikke var så konjunkturutsatt? Jeg tror det, hva tror dere?
Hele 26 bidrag er sendt inn til Sølvtaggen for mars måned, noe som er neste tre ganger så mange som i februar. At juryen skal få litt å velge mellom er det ikke tvil om. Variasjonen på bidrag er stor fra lekne bannerannonser og eDM til tunge kampanjer. Blant bidragene finnes både potensmiddel, fotball, ytringsfrihet, finans, reiseliv, forsikring og klær.
Etter å ha skummet gjennom bidragene er mitt førsteinntrykk at det er flere gode og spennende interaktive jobber som er gjort. Se Sølvtaggen.no for en komplett oversikt.
Hvem er din favoritt?
Kom over denne presentasjonen av John V Willshire på bloggen til Paul Isakson.
Presentasjonen "The Future of Marketing = Do Something for People" setter fokus på hvorfor det kan være smart å gjøre noe konkret for forbruker gjennom markedsføringen fremfor å pushe ut budskap på tradisjonell måte. Områdene underholde, nytte, sette folk i kontakt med hverandre, og utdanne er områder merkevarer kan spille på for å gjøre noe konkret for forbruker. Presentasjonen inneholder også interessante statistikker fra aktiviteter som Cadbury har gjennomført og hvordan dette har bidratt til salg av flere sjokolader.
Valgpanelet.no skal inspirere de politiske partiene til å bli flinkere til å ta i bruk digitale kanaler i valgkampen. Grunnen er enkel: Nordmenn flest er på nett og mange av oss bruker mer tid på nett enn vi bruker på andre medier. I tillegg har digitale medier store muligheter for å engasjere mennesker til å ta mer aktivt del i styringen av landet vårt.
Valgpanelet er satt sammen av mennesker med et brennende engasjement for politikk og digital kommunikasjon. Vi kommer fra ulike fagmiljøer og politikk på nett krever innspill fra både PR-miljøet, internetteksperter, teknologer, politisk engasjerte og mediene for å være dekkende. Mer om bidragsyterne finner du her...
Følg valgkampen med fokus på hva partiene og politikerne foretar seg i digitale kanaler på valgpanelet.no
Freia og SMFB har nylig lansert nettsiden kvikklunsj.no der målet er å bli et visuelt samlingspunkt for det friluftsinteresserte Norge. Kvikklunsj.no blir en side hvor det hovedsakelig er brukerne selv som former innholdet. Målet er å skaper Norges største interaktive turbibliotek. 
Ronny Nistad i Kraft Foods Norge sier i en artikkel på kampanje.com; "Kort fortalt går det ut på at vi ønsker at folk tar bilder når de er ute i naturen enten det er en fottur, skitur, en tur i slalåmbakken eller en tur i kiosken. Hva som helst. Alle turer ut av døra er i prinsippet en tur, og på vår side gir vi folk muligheten til laste opp bilder fra disse turene og presentere dem i et miljø og på en måte som vil være til glede og inspirasjon for mange andre."
Første inntrykket av siden er veldig bra, og spiller veldig godt på lag med posisjonen Kvikk Lunsj har i markedet som "tursjokoladen". Den visuelle vinklingen av innholdet gjør opplevelsen for meg som bruker vesentlig bedre enn det jeg har sett av alternativer som ofte blir veldig informasjonstunge. Siden trenger betydelig mer innhold fra brukerne (29 turer så langt) for at jeg opplever at denne skal få en langsiktig nytteverdi som stedet man besøker for å få tips og inspirasjon til nye turer, men det tror jeg Kvikk Lunsj får til.
Skal jeg sette fingeren på noe må det være at jeg gjerne skulle sett at Kvikk Lunsj integrerte noe mer informasjon fra Turistforeningen og andre informasjonskilder automatisk når man la til turer, i tillegg til det som brukerne selv måtte legge inn. Opplever også at plotting av mine turer inn på karttjenesten har et forbedringspotensiale i det at det er svært begrenset med stedsnavn tilgjengelig i Google kartet velger fra (i alle fall i fjellheimen).
Kvikklunsj.no er etter min vurdering et svært bra initiativ innen et tema jeg tror det er fult mulig å engasjere mange brukere. Utgangspunktet er veldig bra, og med god distribusjon/markedsføring og mer innhold fra både brukere og eksterne kilder bør denne tjenesten ha et stort potensial.
Kudos til Freia, SMFB og B-Reel.
www.kvikklunsj.no
Hvor mye reklame er det egentlig på norske nettaviser? Og i hvor stor grad legger nettstedene til rette for merkevare annonsering? Etter å ha brukt litt tid på de største nettavisene ble jeg selv litt overrasket over hvor mange annonser det faktisk er på noen nettsider og hvor mye av annonsene som vises allerede i første skjermbilde. Men det er store forskjeller mellom nettstedene.
I grafen nedenfor vises en oversikt over antall annonser totalt på forsidene, samt i første skjermbilde på et utvalg nyhetsformidlere på nett. Profilering av egen tjenester/innhold som oppleves som annonser ved første øyekast er tatt med. Oversikten er basert på annonser på de ulike nettstedene 31.03.09.
VG og DN med flest annonser i første skjermbilde
DN og VG er de nettstedene som viser flest annonser i første skjermbilde. Hele 8 annonser/annonsører sloss om min oppmerksomhet. På VG.no vises hele 50% av det totale antall annonser i første skjermbilde, mot 42% på DN.no. Dagbladet, Nettavisen og NRK har vesentlig lavere antall annonser i første skjermbilde med 3 annonser hver seg. Nettavisen er det nettstedet med flest annonser totalt, hele 20 annonser er det funnet plass til på forsiden. Hakk i hæl følger Dagbladet og DN med 19 annonser hver seg.
Så til poengene min... Jeg opplever at de store norske nettavisene fortsatt har en lang vei å gå hva gjelder relevante og gode annonseprodukter for de store norske merkevarene, og ikke minst en standardisering av løsninger.
I dag er det etter min vurdering alt for mye annonsestøy som bidrar til at merkevareeffektene blir dramatisk redusert sammenlignet med andre medier. At nettmediene (og bransjen forøvrig) også har hatt en alt for ensidig fokus på klikkeffekter har ikke gjort dette bedre. Det faktum at hvert nettsted også har sine unike løsninger bidrar til at merkevareannonsering på nett i dag ofte blir svært kostbart og utfordrende å utvikle.
Et annet poeng jeg tror nettavisene må ta inn over seg er at de fleste bruker/overbruker tabloide virkemidler så som svære fonter, mye og store bilder og annet visuelt materiell for å presentere det redaksjonelle innholdet, noe som ytterligere bidrar til å øke støyen.
Nå skjer det heldigvis mye positivt hos nettmediene om dagen, men jeg tror at nettavisene i enda større grad enn i dag må våge å differensiere, videreutvikle og rendyrke annonseproduktene sine. Hvis ikke tror jeg at merkevareannonseringen vil fortsette å tape andeler til andre annonseprodukter digitalt men også offline. Norske nettaviser bør også fokusere på å videreutvikle gode og nøytrale målemetoder tilpasset de ulike annonseproduktene og de ulike kommunikasjonsmålene.
Dette bør gjøres i tett samarbeid med bransjen for å sikre at annonseproduktene og målemetodene som utvikles er i tråd med de krav og forventninger markedet har innen merkevarebygging, salgskampanjer, distribusjon m.m. I tillegg bør nettavisene sikre at kunnskapen om annonseproduktene implementeres og forankres hos både mediebyråer, reklamebyråer og annonsører.
Og hvis noen lurer, jeg tror ikke det nødvendigvis handler ensidig om større formater, men at helheten (eller brukeropplevelsen om man vil) må gi den eller de annonsørene som velger å annonsere for sitt produkt en merverdi i form av stoppeffekt og oppmerksomhet. Denne merverdien synes jeg ikke alltid at nettavisene greier å levere i dag fordi støyen reduserer merkevareeffekten.
Adam Singer har på sin blogg laget en oversikt over interessante statistikker knyttet til sosiale medier, web 2.0, crowdsoursing og søk. Her er noen høydepunkter. 
Google search stats:Wikipedia stats
Blogosphere stats
Twitter stats
Facebook stats
I følge popacular.com/gigatweet var det i dag kl 09:49 publisert 1.416.448.381 tweets på twitter.com
Se live statistikk her
© Blogger templates Inspiration by Ourblogtemplates.com 2008
Back to TOP
