En oppdatert versjon av Paul Isakson sin presentasjon "What's next in marketing + advertising"
En oppdatert (se tidligere versjon her) og god gjennomgang av hva sosiale medier er og hvorfor man bør ha et bevist og aktivit forhold til disse.
God kundehåndtering er ikke hverdagkost, og derfor synes jeg det er på sin plass å nevne når noen evner å levere over forventning. For en tid tilbake var jeg innom FotoVideo for å kjøpe meg et nytt filter. Selve håndteringen av meg som kunde i butikken er ikke det som gjør at jeg ble mest imponert, men det som skjedde når jeg skulle betale. 
Ekspeditøren spurte om jeg hadde handlet hos de tidligere, noe jeg ikke hadde. Hun la deretter inn basic info om meg i systemet og når det var gjort fikk jeg beskjed om at hun hadde laget en profil til meg på www.fotovideo.no og at kvittering på kjøpet var lagt ut på "MinSide".
Da jeg sjekket mailen min senere samme dag hadde jeg fått både mail med info om profilen min som var opprettet på nett samt egen mail om kvittering på kjøpet. Noen dager senere fikk jeg nok en mail med spørsmål om jeg kunne delta i en undersøkelse om hvordan jeg opplevde mitt første besøk i butikken. Noe jeg selvfølgelig gjorde.
Skulle bare mangle tenker du kanskje, og ja egentlig skulle det bare mangle, men poenget mitt er at det er ytterst få som faktisk tar seg bryet å gjøre disse små grepene. (eller har systemer som ikke takler det)
Det jeg sitter igjen med etter å ha handlet hos FotoVideo er;
1) De gjør det lett for meg å velge FotoVideo igjen uavhengig om det passer å handle på nett eller butikk fordi nettbutikk og butikk er integrert på en smart måte
2) Jeg opplever at de er opptatt av meg som kunde og ikke kanalene (hvor jeg handler)
3) De viser at de bryr seg om mine tilbakemeldinger ved å sende meg en undersøkelse om hvordan jeg opplevde min første handel
Det FotoVideo oppnår med dette i mitt tilfelle er at jeg sitter igjen med en følelse av er at jeg er viktig for de, og at de vil ha meg tilbake som kunde. Noe som igjen har bidratt til at jeg kun noen uker etter har anbefalt butikken til mer enn 5 andre potensielle kunder. I tillegg sitter jeg her å skriver dette innlegget som kanskje leses av 10-50 andre potensielle kunder av FotoVideo, og hvis noen av dere som leser dette liker det så sprer det seg kanskje videre til enda flere.
Så enkelt, men allikevel så vanskelig, så derfor kudos til FotoVideo som har tatt disse små grepene og satt det i et system.
FotoVideo har etter min mening fortsatt mye å gå på når det gjelder opplevelsen de tilbyr når jeg logger meg inn på "MinSide". Men det får bli en annen historie.
Har du noen tilsvarende eksempler på god kundehåndtering?
"Remember why you’re advertising… You are not advertising for clicks… What you’re advertising for is to sell me stuff or change perception, and that’s what we need to be measuring against."
Display annonsering på internett (eller bannerannonsering om du vil) øker salg og merkevareinnvolvering. Online forbrukere som har blitt eksponert for display annonser er opptil 50% mer involvert med merkevaren og bruker 10% flere penger på nettet i følge en undersøkelse fra Online Publishers Association. Undersøkelsen er gjennomført av comScore Inc.
Noen av de viktigste funnene oppsummert er;
Universal McCann Wave4 inkluderer nå også tallunderlag fra Norge.
Jason Jones (The Daily Show) visits the the New York Times' offices to find out why the last of a dying breed prefers aged news to real news.
| The Daily Show With Jon Stewart | Mon - Thurs 11p / 10c | |||
| End Times | ||||
| ||||
Twitterangst er det man får når man har vært borte fra Twitter en dag eller to, og altså ikke har twitret. Man er redd omverden rundt tror man er tatt av dage - enten i fysisk betydning, eller mentalt. Sistnevnte (mentalt tatt av dage) er å anse som den værste form for Twitterangst. Knyttes tett opptil Sosial angst.
Typiske kjennetegn på Twitterangst:
- du begynner uhemmet å re-twitre flere dager gamle tweets
- du bruker halve arbeidsdagen på å formulere èn tweet
- du kaldsvetter så mye i hendene at tastaturet glipper (dette er da noe av grunnen til at det tar en halv arbeidsdag å formulere tweet'en)
- når du omsider har fått postet en re-tweet, angrer du og får hetta. Nå har du beveget deg over til det man kan kaller Panikkangst.
Det er lite å gjøre, annet enn å ta en pause fra Twitter å glemme det hele. Verdt å ha i bakhodet er at det er ingen grunn til å ha Twitterangst.
Twitterangst skildret av Edcard Munch
Den norske maleren Edvard Munch har skildret twitterangst i sitt berømte bilde Skrik. Han sier: «Jeg gik bortover veien med to followers – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine followers gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen (tastaturet)».
At det snakkes om varer og tjenester på internett er ikke noe overraskende. Med utbredelsen av blogger, facebook, twitter og andre sosiale medier de senere år har terskelen for å dele informasjon blitt vesentlig lavere.
Mens man tidligere kunne belage seg på at en negativ kunde fortalte om sin erfaring til 10 andre, må man nå belage seg på at flere hundre får vite om den negative opplevelsen i dag. 
BI-professor Tor W. Andreassen har lyttet til kundenes vareprat, og identifisert 15 samtaletemaer som jeg synes viser godt hvorfor det er viktig for bedrifter å ha et aktivt forhold til vareprat på nett.
En ting er sikkert. Kundene snakker om varen de kjøper eller vurderer enten du vil det eller ei. Dersom man som bedrift ikke er tilstede der varepraten skjer taper man konkurransekraft og bli lett offer for missfornøyde kunder som gjennom dagens teknologi evner å spre sitt budskap til mange andre.
Derfor bør en hver norsk bedrift i dag ha en strategi for hvordan de best kan lytte, lære, åpne for dialog, og sist men ikke minst, hvordan de konkret skal handle. Forstår du dine kunder bedre enn konkurrentene dine, er sjansen stor for at du blir valgt og snakket positivt om. Se mer på forskning.no
Hvem mener du er best og dårligst på å håndtere vareprat på nett i Norge?
Etter flere gode år opplever også nettavisene finanskrisen i tillegg til økt konkurranse fra blant annet søkemotormarkedsføringen. Det kuttes kostnader i de aller fleste mediehus og ressurser som jobber med forretningsutvikling må nok belage seg på å få vesentlig færre midler å rutte med fremover. Dessverre får en vel si, for er det noe norske nettaviser trenger i dagens marked så er det nytenking og innovasjon.
Hvorfor fremstår alle norske nettaviser like?
Ser man på de store nettavisene i Norge i dag så fremstår de overraskende like hva angår måten innholdet presenteres på, funksjonalitet, design m.m. Det er ingen som i vesentlig grad skiller seg ut i mengden eller gir meg noe ekstra. Det blir mer og mer tabloid og det virker som om man gjennom større fonter og større bilder prøver å rope høyest mulig for å få leserens oppmerksomhet. På noen nettaviser er det etter min vurdering gått så langt at jeg rett og slett ikke orker å besøke sidene lengre. Denne mangelen på differensiering gjør at mitt valg av nettavis blir veldig tilfeldig. Og når jeg prøver å rasjonalisere hvorfor jeg velger den/de nettavisene jeg gjør, så kan jeg som regel ikke gi det en annen forklaring enn gammel vane. Hvis dette stemmer for flere enn meg bør det både være et varsko til nettavisene, men også en unik mulighet for å gjøre noe som faktisk gjør at man skiller seg ut i mengden og blir en foretrukket nettavis.
Hvorfor er det egentlig slik?
Jeg tror dette skyldes flere forhold, men først og fremst det faktum at nettavisene i mange år har hatt svært gode tider og glemt litt bort behovet for å videreutvikle seg og tenkte nytt. Annonseinntektene har vært gode, antall lesere har vokst i rekordfart, og da er det kanskje ikke varsko det første man roper. Hvorfor endre på en forretningsmodell som funker? Kan det være at gamle tankesett fortsatt preger måten mediehusene drives på? At det fortsatt er det å ha den hotteste saken, først på lufta, i størst mulig fonter og med mest mulig avslørende bilder som er den viktigste driveren for nettavisene? Kanskje det?
Uansett grunn er det faktisk slik i de aller fleste bransjer at man gjennom merkevaren/nettsiden prøver å differensiere seg, ikke bare på innhold, men også på funksjonalitet og design. Hvorfor? Jo for å fremstå som unik hos forbruker, tydelig differensiere seg fra konkurrenten, og gi forbruker en god grunn til å foretrekke din merkevare og ditt nettsted. Kan det tenkes at det ligger et uutnyttet potensiale også for nettavisene her?
Mange muligheter for norske nettaviser
Man skal ikke lete lenge før man finner gode eksempler på nettaviser og andre nyhetsformidlere som har helt andre måter å formidle innholdet på, eller som har tatt i bruk funksjonalitet som gjør min brukeropplevelse vesentlig bedre enn det de fleste norske nettaviser kan tilby meg. Eller for den saks skyld bruk av design som en viktig del av brukeropplevelsen man tilbyr sine lesere.
washingtonpost.com er et eksempel på en nettavis som presenterer nyhetene på en visuelt helt annen måte enn det f.eks. VG.no eller Dagbladet.no gjør det. Her er antall bilder til redaksjonelt innhold redusert vesentlig sammenlignet med norske nettaviser, noe som gir en klar prioritering av sakene og gjør det etter min vurdering enklere å scanne nyhetsbilde. Siden fremstår ryddig og ren og den oppleves som tiltalende og rolig. I tillegg er antall annonser redusert til et minimum gjennom en hovedannonsør som får all min oppmerksomhet (og sikkert en respons deretter).
bbc.co.uk er et annet eksempel, som viser hvordan man med dagens teknologiske muligheter enkelt kan differensiere seg. Og ikke minst gi noe til meg som bruker, som vil gi meg en fordel. BBC sin nettside er modulbasert og gjør det mulig for meg som leser å både 1) Flytte og prioritere innholdet etter mine ønsker og behov på kategori nivå og 2) Innen for hver modul kan jeg videre definere type innhold jeg ønsker vist. F.eks. kan jeg bestemme at "Sport" modulen kun skal vise golf og fotball. 
Gi meg en grunn til å velge annerledes
For min egen del er jeg i alle fall overbevist om at den dagen en norsk nettavis kan tilby en tjeneste ala det BBC.co.uk gjør så vil jeg starte å bruke denne fremfor dagens norske nettaviser (så fremt innholdet er der da), og det tror jeg flere med meg vil gjøre.
En annen side ved en slik måte å bygge opp og presentere innholdet på er muligheten for å tilpasse annonsebudskapet etter ulike brukerprofiler. Noe som bør kunne gi mer relevant reklame som igjen gir bedre respons for annonsørene og som også bidrar til at reklame i større grad oppleves som nyttig innhold fordi det er relevant for meg som leser.
Hvor lojal er du mot en bestemt nettavis?
Hva mener du norske nettaviser kan og bør gjøre?
I følge ferske tall fra MIO faller trykte medier kraftig mens Tv og internett greier seg langt bedre. - Krisen forsterker paradigmeskiftet blant annonsørene i mediemarkedet, sier MIO-leder Arne-Inge Christophersen.
Kilde: MIO
Nedgangen i reklamemarkedet er fortsatt stor, men ikke så stor som den var etter årets to første måneder. Totalt er fallet på 10,5 prosent etter årets tre første måneder.
Dagspresse den store taperen
Samtlige kanaler har tilbakegang fra samme periode i 2008. Verst går det ut over kino med en tilbakegang på hele 37,5 prosent. Den store taperen er dog dagspresse med en tilbakegang på hele 18 prosent (utgjør ca 100 mill i tap på tre måneder). Men det er ikke bare dagspresse som sliter på papir. Både ukepresse (-23,1%) og fagpresse (-21,0%) merker det tøffe markedet. Totalt estimeres tapet på papirmediene til å stå for 126 millioner av totalt 200 millioner i tap etter årets tre første måneder.
Tv og internett rir av stormen
De mediekanalene som ser ut til å greie seg best er Tv med en tilbakegang på 2,5 prosent og internett med en tilbakegang på 5 prosent. Begge disse kanalene greier seg bedre enn totalmarkedet. Les hele saken på kampanje.com
En oppdatert oversikt pr. 19.04.09 fra O'Reilly som viser demografiske trender på facebook brutt ned på region og landnivå. Siden forrige tilsvarende rapport ble laget 5. mars er antall facebook brukere økt med 20 millioner og er nå på ca 200 millioner brukere. Av disse er 51% kvinner og 45% menn.
Har du ikke fått med deg Fiat eco:Drive enda er den definitivt verdt ett besøk. eco:Drive er en applikasjon du laster ned fra nett og som hjelper deg som Fiat-eier å redusere drivstoff forbruket, CO2 utslippet og ikke minst du sparer penger. Lurer du på hva du kan gjøre for å gi dine kunder nytte- og merverdi er dette etter min mening et av de bedre tjenestene å hente inspirasjon fra. 
Hvordan funker det?
Man laster ned eco:Drive applikasjonen fra Fiat sine nettsider. En USB stick settes i "BLUE&ME" inngangen i din Fiat. Alle data fra din kjøretur registreres på USB'en. Vel hjemme igjen laster du enkelt data inn i applikasjonen på din PC og vips får du analysert din kjørerstil og basert på dette gis du en "eco-index" verdi. Løsningen gir videre tips om hvordan du kan spare drivstoff, miljøet og penger basert på din unike kjørestil. Som bruker av tjenesten blir du også en del av Fiat ECOVILLE community.
Kanskje jeg skal bytte til en Fiat? Sannsynligheten for at jeg nettopp gjør det ble for min del betydelig større etter å ha sett eco:Drive applikasjonen. Fiat eco:Drive er også et godt eksempel på det John V. Willshire tar opp i presentasjonen "Do something for people"
Det finnes i dag ingen offisielle og oppdaterte tall på antall brukere av Twitter i Norge. Det kan du bli med å påvirke nå. Er du på twitter kan du ved å følge @NorskeBrukere bidra til å gi et estimat på antall aktive brukere i Norge. Nye tall estimerer ca 20 mill unike brukere av Twitter worldwide.
Mer enn 5 millioner nye brukere siste 2 mnd.
I følge comscore.com rundet Twitter 10 millioner brukere på verdensbasis i februar 2009 og det rapporteres at økningen i unike brukere er på nærmere 1000 prosent siste året. Bare siden årsskifte hevdes det at antall brukere har økt med mer enn 5 millioner brukere. 
Majoritet av twitter brukerne er 35 år eller eldre
I følge Alexei Oreskovic reporter i Reuters er twitter brukeren vesentlig eldre enn hva tilfellet er for facebook. I USA er 10 prosent av brukerne i aldersgruppen 55-64 år, nesten samme andel som gruppen 18-24 år med 10,6 prosent.
Lurer du på hvor mange tweets (meldinger) det sendes på Twitter finner du en live oppdatering her..
PS! TechCrunch.com melder i dag om 9,8 mill unike brukere av Twitter i USA (økning på 131 prosent fra februar 09), hvis veksten er like stor worldwide er det ca 20 mill unike brukere av Twitter ved utgangen av mars 2009.
Tar partiene det for gitt at velgerne vet hva partiene faktisk står for? Mange velgere har nok helt andre prioriteringer enn å lese partiprogram, men bruker likevel stemmeretten. Partienes nettsteder bærer preg av at disse velgerne blir oversett.
Les hele artikkelen og følg debatten på Valgpanelet.no
Halogens eksperter på brukeropplevelser har tidligere i år gjennomført en undersøkelse av nettbutikkene; Komplett, Kondomeriet, Elkjøp, G-sport, Ellos, Norli, Bokkilden, Haugen bok, XXL og Emoda. Hovedfunnene finner du her. 
Hovedfunnene i undersøkelsen er at nettbutikkene er jevnt over gode på grunnleggende elementer ved det å drive netthandel. Alle scorer bra på trygghet i kjøpsprosessen og oppleves som troverdige. Produktene presenteres jevnt over bra i form av tekst og bilder, men kunne godt vært løftet med mer medierikt innhold så som video. Samtlige nettbutikker mangler innhold som beriker kjøpsopplevelsen i form av ekspertuttalelser og produktomtaler.
Butikkene er generelt sett dårlige på bruker involvering og ingen av butikkene promoterer mulighet for å kjøpe på nett og hente i butikk, en tjeneste som har vist seg å være en suksess for mange bedrifter i USA.
Intersport har nylig lansert nettsiden ClubIntersport.no i samarbeid med DDB Oslo og Soulpolice. Målet med nettkampanjen er i følge Intersport, 1) Bygge Intersport som merkevare og ta eierskap til ordet "MÅL". 2) Skape interesse rundt realisering av mål i media. 3) Datafangst for mer taktisk og skreddersydd annonsering. Målgruppen for kampanjen er definert til den aktive delen av befolkningen og kampanjeperioden er satt til 2009.
Det er alltid interessant når nye bransjer/aktører tar i bruk nettkanalen på nye måter. Sportskjedene i Norge har historisk hatt mye fokus på salgsutløsende kommunikasjon og når Intersport nå velger å bruke nettkanalen mer konseptuelt var forventningene min definitivt tilstede.
Slik er tjenesten lagt opp:
Førsteinntrykket av Clubintersport.no er definitivt bra, en stemningsskapende introduksjon med enkle og rene animasjoner i kombinasjon med musikk skaper en forventning som leder ut i spørsmålet ”Hva er ditt mål?” (intro funker bra første gang, men litt irriterende når man kommer tilbake flere ganger).
Vel inne på hovedsiden blir man bedt om å velge fylket fra en scrollbar og tas videre. Fylket man har valgt legger seg som hovedelement på siden bak en tekst boks som ønsker deg velkommen og promoterer premien som er et målstipend (utstyr og coaching) på inntil kr 50.000,- samt link til registrering/logg inn.
Selve registreringen består av 3 steg. I steg 1 registrerer man personinformasjon og evt. tilhørighet til en Intersport butikk. I steg 2 beskriver man sitt mål og laster opp bilder av seg selv. I steg 3 plasserer man seg selv på kartet ved hjelp av markøren.
Tilbake på hovedsiden kan man klikke seg rundt i kartet og se hvem andre som har lagt inn mål i nærheten av der du bor og hvilke mål de har lagt inn. I tillegg kan man lese mer om de fire vinnerne som så langt har vunnet et målstipend. Det ligger også oversikt over hvor mange Club medlemmer som er registrert og antall mål som finnes i basen og man kan velge å dele siden på facebook.
Er dette nok?
Utgangspunktet og målene som er satt for tjenesten synes jeg er veldig spennende, men tjenesten/siden fremstår veldig "tynn" på innholdssiden. Spørsmålet jeg stiller meg er om dette er spennende nok til at målgruppen vil engasjere seg i merkevaren Intersport på en måte som gir positive effekter for både bruker og Intersport.
Manglende involvering?
Hvorfor har ikke Intersport i større grad lagt opp til involvering av Club medlemmene, ansatte, fagspesialister og idrettsutøvere? Konseptet er etter min vurdering skapt for nettopp dette. Tenk hvis jeg kunne registrere alle mine aktiviteter direkte i tjenesten, få oversikt over andre som har samme type mål som meg, se hva de gjør av trening for å nå sitt mål, fått tips og råd direkte på siden, diskutert med andre, kanskje en motivasjonsmelding fra ansatte i Intersport butikken min når jeg nådde mine delmål etc.
Gjennom en slik fokus kunne Intersport ikke bare tatt eierskap til ”Mål” men til alt som leder frem til målet - Intersport hjelper deg å nå ditt mål og Clubintersport.no er plattformen som legger til rette for det!
Forventer vi mer enn dette?
Er Clubintersport.no konseptet et godt grunnlag for å innfri forventningene fra målgruppen?
Vurder selv på Clubintersport.no
Social Radar Top 50 Social Brands viser hvilke merkevarer det ble snakket mest om i mars, på nettet inkludert blogg innlegg, nyhets feeds, forum, sosiale nettverk og Tweets.
Les mer om Social Radar Top 50 her..
© Blogger templates Inspiration by Ourblogtemplates.com 2008
Back to TOP
